Sak 1

En 55 år gammel kvinne fikk fra 1999 til 2002 satt inn noen skallfasetter, et porselensinnlegg og noen hvite fyllinger. I tillegg ble det laget MK-kroner på 15 og 16 og en treledds bro fra 35 til 37. På grunn av diffuse smerter i 1. kvadrant, der skallfasettene befant seg, oppsøkte pasienten sin tannlege som ikke fant noe galt, men ga pasienten Apocillin og Pinex forte og håpet det beste. Dette er journalopplysninger fra en journal for øvrig manglet både pasientens personnummer og adresse.

Ubehaget tiltok og pasienten oppsøkte en annen tannlege for å få hjelp. To av skallfasettene hadde nå løsnet og de ble resementert av den nye tannlegen, som også måtte utføre endodontibehandling på den ene tannen med skallfasett. Den nye tannlegen ble bedt om å undersøke pasienten og påpekte at kronekantene på MK-kronene på 15 og 16 samt kantene på MK-broen fra 35 til 37 var svært unøyaktige. Dette likte pasienten så dårlig at hun valgte å klage på de to kronene og broen. Hun ønsket klagenemndens vurdering.

Klagenemnden undersøkte pasienten. Det var dårlig tilpasning på kronene gingivalt. Sonden kunne på samtlige kroner føres inn under kronekanten flere steder. Det var ikke tegn til karies. Pasienten hadde ikke noe ubehag. Røntgenbildene gir et visst inntrykk av tilpasning og overheng.

For klagenemnden var det åpenbart at disse arbeidene ikke holdt den standard man må ha lov til å forvente. At det ikke var litt karies innunder kantene skyldtes nok bare pasientens egen innsats og en del flaks. Nemnden mente pasienten hadde grunn til å klage og kjennelsen lød på full tilbakebetaling.

Sak 2

En kvinne med sterke tannsmerter i venstre overkjeve fikk time umiddelbart da hun ringte en større tannklinikk for akutthjelp. Det ble tatt røntgen (bilde 1) og tann 24 viste en meget dyp fylling og utvidet rothinne/apikal oppklaring. Tann 24 var dessuten perkusjonsøm og pasienten følte selv at det var den tannen som var problemet.

Det ble utført akuttbehandling, det vil i dette tilfellet si fjerning av kronepulpa og innlegget av eugenolpellet og IRM på toppen. I stedet for å roe seg ble smerten bare verre og det ble hevelse som ble incidert noen dager senere hos en ny tannlege. Dette fordi pasienten mente at hevelsen skyldtes at første tannlege hadde feilbehandlet henne og hun ville ikke tilbake dit.

Tannlege nr. 2 ga pasienten antibiotika, fjernet noe mer av pulpa i 24 og la inn CaOH og IRM. Tannlege nr. 2 tok dessuten et røntgenbilde (bilde 2) og bemerket at det rundt nabotannens rot (25) trolig også forelå patologi, og hun henviste derfor pasienten til endospesialist for behandling av både 24 og 25. Pasientens påstand var nå at problemet nok ikke i utgangspunktet var 24, som hun nå hevdet var frisk i utgangspunktet.

Klagenemnden vurderte røntgenbildene. Bilde 1, som er tatt ved første konsultasjon, viser en svært dyp og tvilsom fylling i 24 og en utvidet rothinne kan også sees. Tannlegens undersøkelse og kliniske funn samt eksaserbasjonen som oppstod etter behandlingen peker mot 24 som årsak til pasientens smerter. De øvrige tannlegenes funn bekrefter også at 24 var smertens utgangspunkt. At en gammel rotfylling på 25 med mulig apical cyste alene skulle være årsak til det hele syntes svært lite sannsynlig. Så takken til en tannlege som prøvde å hjelpe en pasient i nøden var altså en klagesak. Klagen ble selvsagt avvist av nemnden.

Denne klagesaken kunne imidlertid lett vært unngått dersom tannlegen ved første konsultasjon hadde tatt bedre røntgenbilder. Av mange digitale bilder var bilde 1 det eneste som ikke kuttet alle røttene! Og bildet viser jo ikke apeks på 25. Dermed overså tannlegen 25 og pasienten fikke ikke nødvendig og verdifull informasjon om at 25 nok også hadde et problem.

Bedre røntgenbilder hadde altså spart tre tannleger og klagenemnden for brevskriving og unødig arbeid.